Meningen med livet - min versjon......
Hva er meningen med livet? Det tenker jeg ofte på, særlig når jeg er i det filosofiske hjørnet og den stakkars jævelen inne i knotten min jobber på spreng! ikke at han er overarbeidet, men det hender jeg gåt på overdrive. Jeg gjør det spesielt når jeg tenker på meningen med livet......
Med min bakgrunn blir det enda morsommere å tenke på det! Med en far som blir kastet av en båt i Oslo i 1962. På den tiden så var det å være sjømann ganske ramsalte greier og de var vel relativt tøffe karer, så jeg tviler på at han ble kastet av for bagateller......Dette er altså her historien om undertegnede starter.....Og et eller annet sted mellom 1962 og 1964 møtes de - mine foreldre - og 1 1965 blir individet Tim født! Allerede før min fødsel var jeg ivrig, og resultatet var at jeg rett og slett ploppet ut mens det moderlige opphavet var på toalettet.....
Tydeligvis ville jeg altså fort ut i denne spennende verden.....For å finne meningen med livet! Nå noen år etter må jeg bare si at jeg fortsatt leter etter meningen!
Noe fasit finnes ihvertfall ikke, men jeg har lært meg å svelge kameler - både store og små!
En mulig vei var å røyke seg gjennom livet - min første røyk ble unnfanget i en busk i en park ved Bislett i Oslo......Jeg var 7 år og nøyaktig 4 dager eldre enn kompisen min Thomas!!! Tilfeldig, Tim og Thomas????
Vi røyket rullings kjøpt av søstern hans........Om det smakte husker jeg faktisk ikke, men jeg har da røyket endel etter det......
En annen vei er å drikke seg gjennom livet.....Jeg husker jeg var helt anti alkohol helt til jeg rundet 16 år, og nærmest mobbet de idiotene som allerede hadde prøvd alkohol - og jeg skulle aldri, jeg gjentar aldri drikke.....Min første opplevelse i så måte endte på Helsfyr T-bane stasjon hvor unge og ikke fullt så sjarmerende Tim måtte gå av t-banen etter å ha ropt på elgen x antall ganger.....Kompisen min grein og skulle bære meg hjem. Damene vi hadde med så vi aldri noe mere til, fotballkampen vi skulle på, Lillestrøm - Vålerenga gikk dermed uten oss.
Fant jeg en mening der ? Nei! lærte jeg noe ? Nei! Og må bare innrømme at jeg hadde noen sånne episoder til før jeg ble 20. Dette har gjort sitt til at jeg i dag rett og slett ikke tåler sprit.......Jeg lærte og tapte!!
Egentlig burde jeg her ha tatt meg en "walkabout" som de Aboriginerne i Australia gjør, istedenfor begynte jeg å jobbe......Og jobber fortsatt!!! Merkelig nok.
Og nå lurer jeg på om meningen med livet er å jobbe seg i hjel. Ikke at jeg jobber meg i hjel for det gjør jeg ikke, men det burde da være noe annet jeg kunne gjøre, eller hva? Problemet er bare at man må jobbe for å tjene penger slik at man kan gjøre det man vil....Der sliter jeg litt, for jeg vil gjøre ALT. Jeg vil reise verden rundt, jeg vil løpe maraton verden rundt, jeg vil sykle alle de tøffeste fjell i verden, jeg vil til Hawaii å kjøre ironman og jeg vil at livet skal være en lek......
Altså meningen med livet er å leke seg gjennom livet. Må ikke være Einstein for å finne ut det, det holder faktisk med å være meg......Ikke at jeg er smartest i verden og har heller ingen ambisjoner om å være det! Mine ambisjoner er å leve hver dag sånn som jeg tror livet skal leves. Det er kun 1 problem : jeg må snart begynne med det, før jeg blir så gammel at jeg rett og slett glemmer det......
og bare sitter på gamlehjemmet og blunker til unge, fagre sykepleiere.....Men det kan jo faktisk være en mening med livet, det også!!
Med min bakgrunn blir det enda morsommere å tenke på det! Med en far som blir kastet av en båt i Oslo i 1962. På den tiden så var det å være sjømann ganske ramsalte greier og de var vel relativt tøffe karer, så jeg tviler på at han ble kastet av for bagateller......Dette er altså her historien om undertegnede starter.....Og et eller annet sted mellom 1962 og 1964 møtes de - mine foreldre - og 1 1965 blir individet Tim født! Allerede før min fødsel var jeg ivrig, og resultatet var at jeg rett og slett ploppet ut mens det moderlige opphavet var på toalettet.....
Tydeligvis ville jeg altså fort ut i denne spennende verden.....For å finne meningen med livet! Nå noen år etter må jeg bare si at jeg fortsatt leter etter meningen!
Noe fasit finnes ihvertfall ikke, men jeg har lært meg å svelge kameler - både store og små!
En mulig vei var å røyke seg gjennom livet - min første røyk ble unnfanget i en busk i en park ved Bislett i Oslo......Jeg var 7 år og nøyaktig 4 dager eldre enn kompisen min Thomas!!! Tilfeldig, Tim og Thomas????
Vi røyket rullings kjøpt av søstern hans........Om det smakte husker jeg faktisk ikke, men jeg har da røyket endel etter det......
En annen vei er å drikke seg gjennom livet.....Jeg husker jeg var helt anti alkohol helt til jeg rundet 16 år, og nærmest mobbet de idiotene som allerede hadde prøvd alkohol - og jeg skulle aldri, jeg gjentar aldri drikke.....Min første opplevelse i så måte endte på Helsfyr T-bane stasjon hvor unge og ikke fullt så sjarmerende Tim måtte gå av t-banen etter å ha ropt på elgen x antall ganger.....Kompisen min grein og skulle bære meg hjem. Damene vi hadde med så vi aldri noe mere til, fotballkampen vi skulle på, Lillestrøm - Vålerenga gikk dermed uten oss.
Fant jeg en mening der ? Nei! lærte jeg noe ? Nei! Og må bare innrømme at jeg hadde noen sånne episoder til før jeg ble 20. Dette har gjort sitt til at jeg i dag rett og slett ikke tåler sprit.......Jeg lærte og tapte!!
Egentlig burde jeg her ha tatt meg en "walkabout" som de Aboriginerne i Australia gjør, istedenfor begynte jeg å jobbe......Og jobber fortsatt!!! Merkelig nok.
Og nå lurer jeg på om meningen med livet er å jobbe seg i hjel. Ikke at jeg jobber meg i hjel for det gjør jeg ikke, men det burde da være noe annet jeg kunne gjøre, eller hva? Problemet er bare at man må jobbe for å tjene penger slik at man kan gjøre det man vil....Der sliter jeg litt, for jeg vil gjøre ALT. Jeg vil reise verden rundt, jeg vil løpe maraton verden rundt, jeg vil sykle alle de tøffeste fjell i verden, jeg vil til Hawaii å kjøre ironman og jeg vil at livet skal være en lek......
Altså meningen med livet er å leke seg gjennom livet. Må ikke være Einstein for å finne ut det, det holder faktisk med å være meg......Ikke at jeg er smartest i verden og har heller ingen ambisjoner om å være det! Mine ambisjoner er å leve hver dag sånn som jeg tror livet skal leves. Det er kun 1 problem : jeg må snart begynne med det, før jeg blir så gammel at jeg rett og slett glemmer det......
og bare sitter på gamlehjemmet og blunker til unge, fagre sykepleiere.....Men det kan jo faktisk være en mening med livet, det også!!
innlegg av Tim - triathleten som ikke kunne svømme på
8:18 p.m.
1 Kommentarer:
Tja Tim, her kan jo leserne bare øse av tanker erfaringer og kanskje til og med vise til ugjorte ting. Hva med å se etter lykken. Jeg ser etter den hver dag, en dag må den jo dukke opp, om ikke ikke på annen måte, bør i alle fall veien til lykken være meningen. Og det virker som at det er på den veien du er da. Du kunne nok gledes med en snaps til julematen uansett. Det tror jeg. Lykke-konsumet med "materielle" reiser viser seg må justeres fra tid til annen. Det kan gå over evne, da må man kanskje stille seg spørsmål. Selv har jeg satt meg en ny fantasi om reise og deltagelse til noe jeg i dag tror er det største jeg kan være med på. Men før det må jeg trene hele kroppen. Trimme vekk det som ikke bør være med, det som belaster. Ingen klassereise for denne gutten, men kanskje en selvrealisering(hum, nå igjen).
Lykke til! Du har en festlig tunnel Tim!
mvh
Oddvar
Etter
Oddvar Ultra Runner's Blog, Klokken
7:05 p.m.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden